Tyskerne mislyktes med å innta Oslo sjøveien fordi tyske krigsskip ble stoppet ved Oscarsborg. Isteden kom invasjonen luftveien. 9. april angrep tyskerne Fornebu med 70 kampfly. Etter hvert landet også flere hundre transportfly, og tyske tropper kunne marsjere mot Oslo. Angrepet hadde kodenavnet Weserübung. Det tyske angrepet gikk ikke helt etter planen. Mange av de første flyene måtte snu på grunn av tåke.
Norske flyvere lå stasjonert på Fornebu med syv operative fly (de fleste av typen Gloster Gladiator). De norske flyene var ikke så raske som de tyske, men de var mer manøvrerbare. Mannskapene var innkvartert i drivhusene ved Oksenøen Bruk, under ganske kummerlig forhold. 9. april ble de vekket tidlig, da man hadde forstått at fiendtlige fly var på vei.
Noen få minutter over klokken syv om morgenen 9. april gikk fem av de norske flyene opp for å møte de første åtte tyske jagerflyene (Messerschmitt-jagere) som kom inn fra syd. To norske fly gikk opp noe senere. Det ble luftkamper over Oslofjordområdet. Totalt ble 4 tyske fly skutt ned, og minst fire fly til ble skadet.
Ett norsk fly ble skutt ned og nødlandet ved Toppås ved Kolsåstoppen. Se Detaljkart og Bilde. En noe skadet pilot, Kristian-Fredrik Schye, klarte å ta seg frem til folk. Det fortelles at en gutt på tur senere fant flyet, klatret inn i det og trykket på en knapp. Overraskelsen var stor da det viste seg at han avfyrte flyets mitraljøser.
Etter luftkampene landet to andre norske fly på Fornebu der de ble skutt i brann av tyske fly. De resterende flyene nødlandet andre steder i Osloområdet.
Et av de tyske flyene, et tomotors jagerfly, ble truffet og nødlandet ved Rognjordet ved Vøyen gård, ca. 150 meter øst for uthusbygningen på gården. Tyskerne, som var forholdsvis uskadde, skjøt flyet i brann. De fikk flyet til å eksplodere, og noen vindusruter på en bygning knuste. Flyverne overga seg til bestyreren for Guttehjemmet på Vøyen, ga fra seg to pistoler og kom inn på gården. De vennlige nordmennene tilbød dem melk å drikke. De høflige tyskerne tok imot, men ville gjerne betale for seg. En nordmann tilbød seg da å veksle flyvernes tyske mark til norske kroner. Nordmannen uttalte senere at han hadde gitt en dårlig kurs på vekslingen.
På Fornebu var det, i tillegg til flymannskap, også ca. 35 mann som var utrustet med Colt-mitraljøser. De hadde laget fire mitraljøsereder, og herfra beskjøt troppen de tyske flyene. De gjorde store skader på tyske fly. Problemet var at stillingene var åpne. Sandsekker, stålhjelmer og moderne sanitetsutstyr fantes ikke, og hver mitraljøse hadde bare 3000 skudd. De gikk snart tomme for ammunisjon, og soldatene trakk seg tilbake mot Jar stasjon.
Nå kunne både de tyske jagerflyene og transportflyene lande på flyplassen. Men flyplassen var liten, og når så mange fly skulle lande på kort tid, ble det selvfølgelig kaos. Flere fly ble skadet.
Få nordmenn var forberedt på krig denne dagen, og mange passasjerer var møtt opp på Fornebu for å starte sine flyreiser. De ble vitne til hele angrepet.
Under krigen bygget tyskerne ut flyplassen til det som ble kalt Fliegerhorst Fornebu. Forlegningen deres bestod av 10 mannskapsbrakker for 90 mann, tre for 50 mann og en kjøkken- og messebygning for 1200 mann. Tyskerne bygget også ferdig hangarbygget, verkstedet, transformatorbygningen og tårnet som var påbegynt før krigen. Se De første bygningene på Fornebu.
Fornebu flyplass var ikke noe viktig strategisk mål for tyskerne under krigen, til det lå den for langt borte fra de aktuelle krigsområdene, men det var en viktig flyplass for tyskernes administrasjon av Norge.
Engelske fly foretok en rekke angrep mot strategiske bakkemål og luftvernsstillinger i Fornebuområdet etter at tyskerne hadde overtatt flyplassen.
På Fornebu har vi i forbindelse med den nye utbyggingen fått Finn Thorsagers vei som går mellom Oksenøyveien og Forneburingen. Fenrik Finn Thorsager var en av syv flygere stasjonert på Fornebu som tok av i utdaterte Gloster Gladiator jagerfly for å møte overlegen tysk flystyrke den 9. april 1940.
Kilder:
Guhnfeldt, Cato. (1990). Fornebu 9. april. Wings Forlag A/S
Christensen. Trygve. (1995). Bærum og krigen 1940–1945. Bærum bibliotek
Bærum kommune: Forstudier av verneinteresser på Fornebu
Budstikka 21. desember 2004
Budstikka 12. august 2018
